|
Litt om oss Vår lille familie består av oss tobeinte som er Svein Robert, Leon, Timo og meg (Corinna) og de firbeinte; Sippi, Cola og Fanta, samt marsvinene Lucky og Nusse. Vi bor på Ilseng som ligger like ved Hamar.
|
|
|
Svein Robert Skjelvand - født: 1970 |
Svein Robert vokste opp med hund i familien. Den første hunden som Svein Robert såvidt husker fra de første barneårene var en korthåret vorsteher ved navn "Lisa". Deretter flyttet airdale terrieren "Goya" inn til familien og fulgte Svein Robert gjennom ungdomsårene. Goya døde sommeren 1992. Så fulgte noen år uten hund helt til Svein Robert ble kjent med meg. Jeg var til stadighet på trening med Devine, og dette var noe Svein Robert hadde lyst til å ta del i. Ønsket etter egen hund meldte seg. Rasevalget falt på dobermann. Den 18.10.1994 ble Bonita født. Hun ble hentet hjem fra kennel Schwima like før jul og dermed kåret til årets beste julegave ... selv om hun egentlig ikke hørte til i kategorien "julegave". |
|
Da vi flyttet til Norge i 1983 ble mitt største ønske oppfylt. Vi skulle få oss en HUND. Hygenhundtispen Dåffa flyttet inn ganske snart. Dåffa var en ganske sta og egenrådig hund (ganske typisk for Hygen), men det var jeg også. Dermed måtte Dåffa bli med på både Agility og Lydighetstrening - men vi kom aldri noen vei (med tanke på konkurranser) hverken med det ene eller det andre. I tillegg til Dåffa var de flerste nabohundene med på turene våre. Spesielt godt forhold hadde jeg til den Karealske Bjørnehunden "Ynna" og Labradorblandingen "Ben". Dåffa døde sommeren 1992, 9 år gammel. Drømmen om egen hund hadde vært der ganske lenge. I 1993 ble denne oppfylt. Den 24.02.1993 ble Devine født. Hun ble hentet hjem fra kennel Hella den 21. april samme år og siden har det vært hund for alle penger i dette huset. Det ble alltid sagt at den dagen jeg fikk meg kjæreste ville jeg få et problem fordi Devine og jeg var så knyttet til hverandre - men Svein Robert klarte å overbevise både damen på 2 og 4 bein om at han var den rette. |
Corinna Keddeinis - født: 1972 |
|
|
Leon Skjelvand Keddeinis - født: 1999
|
|
Timo Skjelvand Keddeinis - født: 2001 |
|
|
Drømmen om oppdrett har vel alltid vært der og da det etterhvert viste seg at Devine oppfyllte avlskravene til Norsk Weimaraner Klubb begynnte letingen etter et Kennelnavn. Jeg ønsket meg en hage full av sølvgrå weimaranervalper. Derfor falt navnet på "Sølvhaven". Våren 1997 skulle så Devine pares og det første kullet til vår kennel skulle se dagens lys - håpet vi. Dessverre oppsto det komplikasjoner og vi holdt på å miste Devine på operasjonsbordet. Livmoren ble fjernet og håpet om valper etter Devine og videre oppdrett med den linjen ble lagt på is. Slik gikk det til at vi kjøpte Ivana. Hun ble født den 25.06.1997 og kom til oss i august. Ivana ble familiens kenguru (hadde hun arvet det etter sin australske far?). Hun plukket epler fra trærne om høsten og meiseboller om vinteren hvis de ikke ble hengt opp i 2 1/2 meters høyde. På høstparten i 1999 reiste hele den tobeinte familien sammen med Ivana til Tyskland for å parre Ivana. Den 01.11.1999 ble så vårt A-kull født. 8 elleville valper vokste til og fylte huset den jula. Det var liv i stuen kan man si. I 2000 ble det atter planlagt "valp", men denne gangen igjen av den tobeinte typen. Med to aktive smågutter har hundene spilt "2. fiolin" en stund. Turer i skog og mark blir det mange av, men avl og oppdrett var det blitt liten tid til. 2001 var et tungt år for oss, selv om det startet så fint. Den 13.01. ble det født en liten dvergschnauzertispe - Sippi - i Vormsund hos Kent og Bård. Gleden var selvfølgelig stor. Søndag den 17.03. skulle hun hentes hjem. Den lørdagsnatten ble den verste i mitt liv!!! Ivana vekte meg ved 2-tiden. Hun var veldig oppblåst og jeg forsto med det samme at dette måtte være magedreining. Vi dro til dyreklinikken i all hast, men livet sto ikke til å redde. Savnet var utrolig stort, men Sippi hjalp oss mye i starten. En livlig liten valp som fikk oss til å le igjen. Sippi og Bonita lekte mye sammen, men utpå sommeren ville Bonita etterhvert ikke bli med på leken lenger. Vi oppdaget en kul i juret og dro til dyrlegen. Bonita ble operert og svulsten viste seg å være ondartet. Den 09.10.2002 måtte vi også ta avskjed fra henne. 9 dager før hennes 8. bursdag. Savnet etter Bonita gjorde at Svein Robert ønsket en ny dobermann i huset. 18.02.2003 ble det født et kull dobermannvalper hos Kennel Dobscot i Åsvang. En av disse små skulle flytte inn hos oss i april. Hun fikk navnet Yava. Yava trodde i all tid at hun var en av familien's dverschnauzere. At hun var noe større enn de andre, og manglet bart var hun nok ikke klar over. Hun ville gjerne hoppe opp i fange som de andre også gjorde. I 2004 hadde vi endelig tid og mulighet til å ha et nytt kull. Vårt B-kull - denne gangen dvergschnauzere med Sippi som mor - ble født. Siden har vi hatt ca 1 kull i året og har hold oss til dvergschauzeren. Vi har altså ikke noe stort oppdrett, men for oss er det viktig og ha tid til de valpene vi har her hos oss. Derfor passer det bra med 1 årlig kull.
|
|
|
Lyst til å lese små historier fra vår hverdag med hundene? Klikk her |
|
